landene. Koblet til norsk industri, særlig på
energiområdet, er mulighetene store, mener
Strømme. Selv samarbeider hun mye med be-
driften FMC Biopolymers, det eneste selska-
pet som produserer cellulose fra grønnalger.
Frykter nanosølvet
Maria Strømme er overbevist om at nano-
teknologien vil revolusjonere verden, på
samme måte som datateknologien har gjort.
Men nanorevolusjonen er ikke her ennå.
Det er fortsatt skjær i sjøen.
Professoren er også bekymret.
– Vi nanoforskere er svært opptatt av at
det bør komme et regelverk som hindrer far-
lige nanoprodukter fra å komme ut på marke-
det. For eksempel er sokker som inneholder
nanosølv for å unngå svettelukt, helt idiotisk.
Strømme frykter at nanosølv som puttes
inn i nye produkter på markedet, også skal
GULL FOR NANO: Maria Strømme mottar
den svenske kongens fortjenstmedalje i
gull. Hun er den yngste som noensinne har
fått den. (Foto: Exray)
kunne lede til antibiotikaresistens, noe
forskningen nå indikerer. Skjer det, kan
holdningen i befolkningen til nanoforsk-
ning og hele nanoteknologien bli negativ.
Peptalk medWallenberg
Selv om nanorevolusjonen lar vente på seg,
tas det i dag ut stadig nye patenter basert på
nanoteknologi. Disse legger grunnlaget for
enormt mye ny industrivirksomhet i fremti-
den, tror Strømme. Det er bare så synd at de
skandinaviske landene ikke gjør alt de kan,
for å være med på dette eventyret.
– I Sverige er vi blitt mye flinkere til å ta
vare på innovasjonen som skjer på universi-
tetene. Kulturen i dag er at det er bra å starte
bedrift av forskningen. Risikokapitalen finnes
også, iallfall for dem som allerede har vist seg
fremgangsrike. Problemet er at når noen blir
skikkelig flinke, så kommer amerikanerne (og
snart også kineserne) og kjøper dem. Regelen
er, uten unntak: Blir noe bra, blir det borte.
Den lille, vevre kvinnen hever nå stem-
men og virker brått litt amper.
– Jeg blir så opprørt av dette! Det er jo nå
det gjelder! Selger man fra seg alle patenter
som tas innenfor bioteknologi og nanotek-
nologi for tiden, da er det «game over».
Strømme har kanaler for å få ut sin frus-
trasjon. Det siste året har hun vært rådgiver
for den svenske forskningsministeren i for-
bindelse med arbeidet med Sveriges neste
forskningsmelding.
– Jeg maser om dette til alle som vil høre
på meg. Og alle, også på ministernivå, er jo
enige om at noe må gjøres. Men likevel skjer
det ingenting. Jeg har til og med tatt dette
opp med Marcus Wallenberg. Familien hans
er rike kapitalister som går inn og gjør
langsiktige investeringer i Sverige. Men de
er ganske alene om det. I forbindelse med
algebatteriet ser jeg det tydelig. Jeg har fått
mange e-poster fra USA og Kina med spørs-
mål om hvor mye vi skal ha betalt for å selge
patentet. Ingen fra Norge eller Sverige.
Strømme mener at de nordiske landene
burde samarbeidet om å gå inn med langsik-
tig kapital med tanke på å bygge opp indus-
tri på dette området.
– Norge har finansielle muskler. Om det
skulle være en svensk oppfinnelse, kunne
man tenkt stort og delt på det, slik at oppfin-
nelsene ikke forsvinner ut av Skandinavia.
Jeg tror det er mulig. Hvis vi bare vil nok.
Bladet Forskning 01/2013
13
PORTRETTET
«
Cladophora
er ellers
mest kjent for å grise
ned strendene våre.»
