BIA – Brukerstyrt
innovasjonsarena
BIA er en åpen konkurransearena som skal
fremme norsk næringslivs evne og vilje til
innovasjon. BIA støtter FoU-prosjekter som
tar utgangspunkt i bedriftenes egne strate-
gier og utfordringer, uavhengig av område
eller tema. I BIA vil prosjekter få støtte etter
en vurdering med hovedvekt på forsknings-
innhold, innovasjonsgrad og potensial for
verdiskaping og samfunnsnytte.
ÅSE DRAGLAND
I dag produserer norske industribedrifter det
meste av sine verktøy ved hjelp av tradisjo-
nell maskinering – der maskiner former mo-
dellene. Men det er også mulig å lage verktøy
eller prototyper ved hjelp av lasersmelting
av metallpulver. Da bygges delene opp lagvis.
I BIA-prosjektet HYPRO, som er finansiert
av Forskningsrådet, er målet å utvikle et
nytt produksjonssystem der man veksler
mellom tradisjonell maskinell framstilling
og lagvis oppbygging. Kombinasjonen kalles
hybrid tilvirkning.
– De komplekse produktene vi har jobbet
med, er produksjonsverktøy eller sluttpro-
dukter med en mer avansert oppbygging
enn det som tidligere har vært mulig å fram-
stille, sier forsker Pål Ystgaard, som er pro-
sjektleder for HYPRO. – Hybrid tilvirkning
skjer i dag, men det er gjort lite forskning på
feltet, og produksjonsmåten er ikke spesielt
kjent i norsk industri.
Sammen med de fem industripartnerne
Nammo, Kongsberg Automotive, Plasto,
Raufoss Technology og Raufoss Offshore har
forskere ved SINTEF Raufoss Manufacturing
AS og NTNU IPK gått løs på oppgaven.
Skepsis
Ystgaard forteller at mange bedrifter har en
inngrodd skepsis mot lagvis framstilling.
– Det er som oftest slik at industrien ikke
ønsker seg ny teknologi, men heller forde-
lene som ny teknologi kan gi dem. De fleste
mener de alt har prøvd lagvis oppbygging,
og at det både gikk for seint, var for lite pre-
sist og for dyrt, sier Ystgaard, som derimot
mener at partene i dette prosjektet er både
nytenkende og positive.
Han er likevel enig i at det ikke er rasjo-
nelt å bygge et helt verktøy lagvis. Hensik-
ten med prosjektet har vært å kombinere
lagvis tilvirkning med konvensjonell maski-
nering, og finne grenseflatene for når det
ene eller det andre skal benyttes. Det er sam-
spillet mellom de to tilvirkningsmåtene
som er cluet.
Muligheter og begrensinger
Å kombinere maskinell og additiv tilvirk-
ning byr utvilsomt på utfordringer – blant
annet rundt posisjonering og varmebehand-
Verktøyproduksjon for fremtiden
Forskere mener norsk industri bør tenke nytt når det
gjelder å fremstille komplekse produksjonsverktøy.
ling av delene. Det fungerer ikke alltid godt.
Pål Ystgaard viser fram en del skjeve klosser
der underste del har blitt maskinelt tilvirket
og toppen er lagvis produsert. Likevel mener
SINTEF-forskeren at bedriftene nok må en-
dre sitt tenkesett fremover når det gjelder å
lage verktøy – og bli klar over både mulighe-
ter og begrensninger samt effekten av å
bruke begge produksjonsmåtene.
– For å få til avanserte verktøy må bedrift-
er i tillegg lære seg å bestille kommersielt. Vi
tror at ny kunnskap vil skape et paradigme-
skifte i hvordan vi vil designe produktene
våre i fremtiden, avslutter Pål Ystgaard.
HYPRO vil nå bygge en hybrid tilvirk-
ningscelle sammen med NTNU. Denne skal
legge grunnlaget for en videre utvikling av
fagmiljøet i SINTEF Raufoss Manufacturing.
For å lykkes med dette er miljøet avhengig
av synergien med blant annet forsknings-
området Avansert produksjonsteknologi i
SFI Norman (
) og EU-pro-
sjektet IC2
), begge prosjek-
ter hvor flere av de samme bedriftene og res-
surspersonene deltar.
PÅL YSTGAARD
(Foto: SINTEF)
HYBRID TILVIRKNING: Rakettkomponent bygd som
show-case for å vise muligheter. Komponenten er bygd
additivt i aluminium, delt i to og har innebygde hulrom
for å spare vekt. (Foto: SINTEF )
«Det er som oftest slik
at industrien ikke ønsker
seg ny teknologi.»
Bladet Forskning 01/2013
17
