Bladet Forskning Nr 1/13 - Forskningsrådet - page 20

Biosystematikk
Biosystematisk forskning har som hensikt
å beskrive jordens biologiske diversitet og
å forstå prosesser som ligger til grunn for
denne diversiteten. Dette innebærer navn-
givelse og avdekking av evolusjonære rela-
sjoner mellom organismer, og å beskrive
hvordan og hvorfor utbredelsesmønstre til
arter har endret seg gjennom evolusjonær
tid. (Kilde: NTNU Vitenskapsmuseet)
«Vi har nå også begynt å
arrangere laboratoriekurs
i DNA-sekvensering.»
grupper, som masterstudenter, studenter og forskere
fra andre land enn Norge og Sverige, personer fra for-
valtningen mfl.
Nærmere 150 personer har tatt ett eller flere kurs i
regi av skolen i de tre årene ForBio har eksistert. De
kommer fra norske og svenske naturvitenskapelige
universiteter. I tillegg har flere enn 50 deltakere som
ikke tilhører skolens hovedmålgruppe, deltatt på kurs
siden oppstarten. De fleste av dem kommer fra Norge
og Sverige, men kursene har også hatt deltakere fra
England, Finland, Tsjekkia, Belgia, Kenya og USA.
Forskerskolen tilbyr alt fra praktiske feltkurs der stu-
dentene skal lære å kjenne organismer til lands, i havet
og i luften, til mer teoretiske kurs i metoder for å analy-
sere evolusjonære slektskapsforhold mellom arter.
– Vi har nå også begynt å arrangere laboratoriekurs
i DNA-sekvensering, slik at vi kan klare å henge med i
den svært raske utviklingen som i dag skjer innenfor
dette området, sier en stolt leder for ForBio, Magnus
Popp ved Nasjonalt senter for biosystematikk på Na-
turhistorisk museum i Oslo.
Nettverk og samarbeid
ForBio har også resultater å vise til når det gjelder eta-
blering av nettverk og samarbeid mellom de institu-
sjonene som deltar, og det er etablert en velfungeren-
de plattform for opplærings- og forskningssamarbeid
mellom de ulike forskningsmiljøene. Det jobbes nå
med å få Danmark med på laget, og på lengre sikt
kanskje også Finland. Vi ser med andre ord konturene
av en nordisk forskerskole, som kan være på plass om
ikke så altfor lenge.
– Det er etablert mye godt samarbeid på tvers av
universiteter og landegrenser, og det er skapt mye en-
tusiasme og optimisme. Skolens kurstilbud er dessuten
svært populært blant studentene, sier Magnus Popp.
Forskerskolen
i biosystematikk
Aktiviteten i forskerskolen koordineres av de fire universitetsmuseene i
Norge: Naturhistorisk museum (UiO), Universitetsmuseet i Bergen
(UiB),Tromsø museum (UiT) og NTNU Vitenskapsmuseet, i nært samar-
beid med den svenske forskerskolen og svenske forskningsinstitusjoner knyttet til biosystematikk.
Forskerskolen finansieres av Artsdatabanken (gjennom Artsprosjektet) og Forskningsrådets strategiske
satsing for økt forskning ved universitetsmuseene (UNI-MUSEER). I tillegg bidrar de fire universitets-
museene med en betydelig egeninnsats inn i dette arbeidet.
ForBio holder sitt årsmøte for 2013 4.–6. mars i Oslo (Quality Hotel 33).
MAGNUS POPP
(Foto: Naturhistorisk museum)
OM ARTER: ForBio tilbyr alt fra praktiske feltkurs der
studentene skal lære å kjenne organismer til lands,
i havet og i luften, til mer teoretiske kurs i metoder for
å analysere evolusjonære slektskapsforhold mellom
arter. (Foto: Christiane Todt, Universitetet i Bergen)
Artsprosjektet
Det finnes anslagsvis 55 000 arter i Norge, hvorav ca. 41
000 er funnet. For svært mange av dem har vi mangelfull
kunnskap. Samtidig er det behov for å styrke kompetan-
sen i biosystematikk. Artsprosjektet er opprettet av
Regjeringen for å fylle kunnskapshullene og bidra til at
det bygges opp vitenskapelig kompetanse innenfor bio-
systematikken. Artsdatabanken er ansvarlig for gjennom-
føringen av prosjektet. Artsprosjektet samarbeider nært
med det svenske Artprojektet, og det er undertegnet en
bilateral samarbeidsavtale mellom Sverige og Norge
knyttet til de to landenes artsprosjekter. Prosjektet vekt-
legger god samordning med øvrig kartlegging av arts-
mangfold i Norge. Les mer på:
Bladet Forskning 01/2013
20
1...,10,11,12,13,14,15,16,17,18,19 21,22,23,24,25,26,27,28
Powered by FlippingBook