ELIN FUGELSNES
Nesten alle kvinner opplever kvalme eller oppkast
når de er gravide. Rundt én av hundre rammes imid-
lertid av alvorlig svangerskapskvalme (hyperemesis
gravidarum) og risikerer å måtte legges inn på syke-
hus for å få intravenøs behandling med væsker, elekt-
rolytter og vitaminer.
– I verste fall kan kvinnene dø hvis de ikke får be-
handling. Mange opplever at det går ut over yrkes- og
familieliv, forteller Åse Vikanes, seniorforsker ved Fol-
kehelseinstituttet og spesialist i gynekologi og obste-
trikk.
Bare å ta seg sammen?
Sykdommen fikk mye oppmerksomhet i vinter da den
rammet hertuginne Kate Middlethon. Kronprinsesse
Mette-Marit slet også med svangerskapskvalme da
hun var gravid i 2005.
Men det har slett ikke vært noe rojalt preg over forsk-
ningsinnsatsen på sykdommen, mener Vikanes. Da
hun tok sin doktorgrad i 2010 med midler fra Forsk-
ningsrådet, var det den første på feltet i Norge på 70 år.
– Dette er en relativt vanlig kvinneplage som det
har vært lite gehør for. Det er ikke mange år siden
man trodde at årsaken kunne være en ubevisst avvis-
ning av barnet og barnefaren. Holdningen har delvis
vært at den gravide må ta seg sammen, forteller Vika-
nes.
Årsaken til alvorlig svangerskapskvalme er fortsatt
ukjent, og den ser ut til å være sammensatt. Men det
er lite som tyder på at forklaringen er psykisk.
ÅSE VIKANES
«Holdningen har delvis vært at den
gravide må ta seg sammen.»
Nårmorgenkvalmen
varer hele døgnet
Alvorlig svangerskapskvalme kan være dødelig. Likevel er det lite kunnskap om
sykdommen. Det prøver forskere ved Folkehelseinstituttet å gjøre noe med.
Hormoner og gener
Flere studier har vist at forhøyede nivåer av østrogen
og graviditetshormonet humant choriongonadotro-
pin (hCG) kan spille en rolle. Men sannsynligvis spiller
både hormonelle, genetiske og sosioøkonomiske fak-
torer en rolle.
I doktorgraden fant Vikanes blant annet ut at det
er store etniske forskjeller i forekomsten av hyper-
emesis. Hun så også at risikoen økte hvis den gravides
mor hadde hatt hyperemesis. Ikke-røykere som hadde
høyere eller lavere BMI enn normalt, hadde økt risiko,
mens røyking så ut til å beskytte mot kvalmen.
Hyperemesis henger også sammen med for eksem-
pel den gravides alder og fosterets kjønn, hvor de yng-
ste mødrene og de med jentefoster har størst risiko.
Vikanes og hennes kolleger jobber videre med å
identifisere flere risikofaktorer for hyperemesis og
med å undersøke mulige konsekvenser av tilstanden
for mor og barn. Nyere forskning har nemlig vist at
mors ernæringstilstand under svangerskapet kan ha
betydning for barnets senere helse. Vikanes er også
involvert i prosjekter der man studerer betydningen
av kosthold, fysisk aktivitet og gener som kan dispo-
nere for hyperemesis.
– Jeg tror mer kunnskap kan bidra til at kvinner
som er rammet, får bedre helsehjelp, sier Vikanes.
«Det har slett ikke vært noe rojalt preg over forskningsinnsatsen.»
Bladet Forskning 01/2013
22
