MONA GRAVNINGEN RYGH
I november presenterte kunnskapsminister
Kristin Halvorsen tanker om en langtidsplan
for finansiering av forskning. Anledningen
var Forskerforbundets forskningspolitiske
konferanse, og hun fulgte opp i Aftenpos-
ten. – Vi kommer uansett til å investere mye
på dette området, så la oss lage en plan og et
system for det, sa hun på konferansen. I Af-
tenposten utdypet hun med å si at det kun-
ne bety en tiårsplan med revidering hvert
fjerde år før stortingsvalget.
Tiden er moden
for en langtidsplan
– Det er stort behov for økt langsiktighet i forskningspolitikken.
En modell med fireårige budsjettproposisjoner ville skapt et helt nytt
instrument, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén.
Forskningsrådet har lenge ment at det
bør tenkes i de baner, og har fremmet for-
slag om en langtidsplan for forskningsfinan-
siering – senest i innspillet til den nye forsk-
ningsmeldingen som er bebudet nå i vår.
Administrerende direktør Arvid Hallén har
også fulgt opp Halvorsen med et innlegg i
Aftenposten (13. februar i år).
Utnyttelse av ressursene
– En langtidsplan for forskning kan brukes
til å uttrykke forpliktende ressursrammer
på områder hvor det vil ha store fordeler å gi
konkrete signaler om fremtidig satsing, sier
Hallén. – Aktørene i systemet får da en lang-
siktighet og forutsigbarhet som gir god ut-
nyttelse av ressursene. Konkrete vekstambi-
sjoner vil også bidra til å trekke ressurser og
kompetanse til forskningssektoren, sier han.
– Internasjonaliseringen av forskningen
og forskningspolitikken peker i samme ret-
ning, legger han til. – Norge er medlem av
det europeiske forskningssamarbeidet, som
også skal trappes opp i årene fremover. Vi
snakker både om EUs rammeprogram for
forskning og om norsk deltakelse i såkalte
fellesprogrammer. Hva det europeiske sam-
arbeidet har å si for den samlede nasjonale
finansieringen av forskning bør være et vik-
tig element i et langtidsbudsjett.
Forskningsrådet støtter et opplegg med
forskningsmeldinger hvert 4. år i stedet for
hvert 6. år. Meldingene kan da knyttes opp til
et langtidsbudsjett for forskning, der det set-
tes konkrete ambisjoner for innsatsen på
prioriterte områder, sier forskningsrådssjefen.
Han trekker fram fire sentrale områder
for norsk forskning hvor forutsigbarhet er
særlig viktig:
1. De beste talentene
– Det er viktig at forskningsmiljøene evner å
tiltrekke seg de beste talentene. Forsknings-
meldingen bør derfor uttrykke konkrete
måltall som gir trygghet for at det vil skje en
opptrapping over tid. Disse måltallene må
avstemmes med de samlede ambisjonene.
Slike konkrete opptrappingsmål har vært satt
tidligere, og det kan gjøres igjen, sier Hallén.
– Hvis man også fastsetter et langtidsbud-
sjett for vekst i studieplasser, får institusjo-
nene tydeligere rammer for utviklingen av
sterke forskningsmiljøer. I dag blir utviklin-
gen i retning av mer strategisk styrte univer-
siteter og høyskoler hemmet av mangelen
på langsiktighet i bevilgningene, sier han.
2. Laboratorier og utstyr
– Investeringer i infrastruktur som laborato-
rier og utstyr er en av de mest kritiske fakto-
rene for at norske forskningsmiljøer skal
fremstå som attraktive arbeidsplasser og
kunne tilby høy produktivitet og kvalitet.
Det er snakk om store investeringer som
krever forutsigbarhet hvis det skal være mu-
lig å legge realistiske planer.
Den nye forskningsmeldingen bør legge
grunnlaget for videre investeringer i nasjo-
nal forskningsinfrastruktur gjennom spesi-
fikke mål relatert til dokumentet Nasjonalt
veikart for forskningsinfrastruktur. Det om-
fattende internasjonale samarbeidet om
forskningsinfrastruktur gjør dette enda mer
påkrevet, understreker han.
FORPLIKTELSE: På en del områder vil det ha store for-
deler å gi konkrete signaler om fremtidig satsing, sier
administrerende direktør Arvid Hallén. (Foto: Erlend
Aas, Scanpix)
Bladet Forskning 01/2013
4
