CHRISTIAN LUND
I Norge finnes det nå lovgivning mot diskri-
minering på en rekke grunnlag. Det omfat-
ter blant annet kjønn, etnisitet, religion,
politisk syn, seksuell orientering, nedsatt
funksjonsevne og alder.
– Vår forskning viser at det er kjønnslike-
stilling som har tjent som modell for et utvi-
det vern mot diskriminering i Norge. På vik-
tige områder er vernet blitt utformet på
samme måte som for kjønnslikestilling. Slik
er vernet mot diskriminering og åpningene
for positiv særbehandling styrket for man-
ge, sier Mari Teigen.
Flerdimensjonal likestilling
Teigen er forskningsleder for områdene like-
stilling, inkludering og migrasjon ved Insti-
tutt for samfunnsforskning (ISF). Hun har ledet
et prosjekt om flerdimensjonal likestilling,
der likestilling på flere grunnlag og på ulike
områder i samfunnet ses i sammenheng.
Både i EU og internasjonalt er det satt sø-
kelys på det å utvide og samordne grunn-
laget for hva som skal gi rett til beskyttelse.
Etter hvert som lovgivningen har begynt å
dekke flere diskrimineringsgrunnlag, er det
også blitt økende bevissthet om at flere ulik-
hetsformer kan være i spill samtidig.
– Et eksempel kan være når en eldre
kvinne med utenlandsk bakgrunn urettmes-
sig blir forbigått i en ansettelsesprosess. Er
det fordi hun er kvinne, eldre eller av uten-
landsk opprinnelse, at hun blir diskri-
minert? Eller er det nettopp alle disse egen-
skapene i kombinasjon som bringer fram
negative assosiasjoner eller stereotypier hos
arbeidsgiver? Når det er kombinasjonen
av grunnlag som skaper diskriminering, blir
det kalt interseksjonell diskriminering, sier
Teigen.
Selv om utvidelse og harmonisering av
diskrimineringslovgivningen fremstår som
en internasjonal trend, blir ikke nødvendig-
vis lovgivningen utformet på samme måte
på tvers av land. Forskerne har studert refor-
mene i diskrimineringslovgivning og juri-
disk praksis i de nordiske landene.
– Vår studie av endringsprosessene viser
at nasjonale tradisjoner videreføres i sam-
spill med internasjonal påvirkning. Vi fin-
ner at de internasjonale endringene til en
viss grad har forsterket nasjonale tradisjo-
ner i Norden, sier Teigen.
I Norge er det separate lover for de ulike
områdene, men myndighetene har gått langt
i å harmonisere lovgivningen med kjønnsli-
kestillingen som drivkraft. I Sverige er deri-
mot lovene slått sammen i en felles lov.
– Likevel tror jeg vi må kunne si at svens-
kene ikke har gått så langt i å harmonisere
lovgivningen som vi har i Norge. Dette gjel-
der særlig de proaktive pliktene for å fremme
likestilling. Det gir et litt svakere diskrimine-
ringsvern for noen av grunnlagene i Sverige
enn i Norge. Men i Norden er det Danmark
som har det svakeste vernet. Det kan forstås
ut fra svakere tradisjon for institusjonell like-
stillingspolitikk der, poengterer Teigen.
Svake på likestillingspolitikk
En viktig endring i håndtering av diskrimi-
neringssaker i Norge skjedde i 2006. Da ble
likestillingsombudet slått sammen med fle-
re andre ombud til et nytt diskriminerings-
ombud.
– Sammenslåingen var på mange måter
et vellykket grep. Man fikk samlet kompe-
tansen på feltet, og det bidro til å harmoni-
sere lovgivningen innenfor rammen av se-
parate lover. Ikke minst ga det muligheter
for likebehandling og kompetansebygging
på tvers av grunnlag og på ulike samfunns-
områder, sier Teigen.
Men selv om Norge er sterke på lovgiv-
ningssiden, viser forskningen at det skorter
på å sette likestillingspolitikken ut i livet:
– Det er departementene som har ansvar
for å gjennomføre likestillingspolitikken på
sine områder. Det mangler en koordineren-
de myndighet og et samlende grep for å sik-
re at målsettingene settes ut i livet. Behovet
for kunnskap og analyse er stort, og politik-
ken for å fremme likestilling står overfor
store utfordringer. I den praktiske politik-
ken må likestilling svært ofte vike for andre
hensyn, avslutter Teigen.
Teigen skal nå lede et nytt nasjonalt kjer-
nemiljø for forskning om kjønnslikestilling.
ISF skal etablere miljøet i samarbeid med
Universitetet i Oslo og med finansiering fra
Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte-
mentet.
STYRKET VERN
mot diskriminering
Kjønnslikestillingsloven er modell for utvidelse av diskrimineringsvernet på andre
områder. Det har styrket den samlede diskrimineringslovgivningen i Norge.
«
Flere ulikhetsformer kan være i spill samtidig.»
MARI TEIGEN
(Foto: Institutt for samfunnsforskning)
Bladet Forskning 01/2013
6
