SIV HAUGAN
– Det må etableres multinasjonale fagmiljøer og flere excellence-
sentre innenfor kvinnehelse, akkurat som for mer prestisjetunge
medisinske fag. Vi har veldig mange små, gode initiativer, men vi
må komme videre, sier Berit Schei, professor i samfunnsmedisin ved
NTNU. Hun mener vi må få en erkjennelse av at menn og kvinner er
fundamentalt forskjellige på mange områder innenfor helse.
– Følgelig trengs forskjellig tilnærming i alt fra diagnostisering av
sykdommer til dosering av medikamenter. Et eksempel er hjerte- og
karsykdommer, som kan arte seg forskjellig hos kvinner og menn
og viser forskjellige symptomer. Det har blant annet ført til at kvin-
ner er blitt underdiagnostisert og fått medikamenter som har vært
dårlig tilpasset.
Egen satsing i Forskningsrådet
Forskningsrådet har en egen satsing på nær åtte millioner kroner
som øremerkes til forskning på kvinnehelse. Dette rekker til cirka
5–6 løpende prosjekter, sier avdelingsdirektør Mari Kristine Nes i
Forskningsrådet.
– Midlene er ikke store nok til at det kan være et eget program,
men vi bruker midlene til en kvinnehelsesatsing på tvers av helse-
programmene. I tillegg har alle programmene ansvar for å ivareta
spesifikke kvinnehelseproblemer innenfor eget ansvarsområde,
opplyser Nes.
– Kvinnehelsesatsingen finansierer prosjekter på bl.a. brystkreft,
osteoporose, reproduktiv helse, kvinner og legemidler, sosial ulik-
het i kvinners helse, vold i nære relasjoner og kvinners møte med
helsetjenesten, sier Nes. I Forskningsrådet er det i tillegg flere pro-
sjekter med særlig relevans for kvinners helse, både i og utenfor
helseprogrammene.
Behovet for forskning på kvinners helse er fortsatt stort, sier Nes.
Hun oppfordrer forskningsmiljøene til å komme med flere pro-
sjektsøknader om problemstillinger knyttet til kvinnehelse, inklu-
dert forskning knyttet til minoritetskvinner.
– Det er viktig å få med flere miljøer og å bygge opp gode miljøer
innenfor dette feltet. Da vil det også komme sterkere søknader til
Forskningsrådet.
Søk gjennomhelse-
programmene og FRIPRO
Det er ingen egne utlysninger på de øre-
merkede midlene til kvinners helse.
Alle søknadene som helseprogrammene
og Fri prosjektstøtte (FRIPRO) mottar,
blir vurdert med tanke på relevans for
denne satsingen. Klart støtteverdige
kvinnehelseprosjekter som ikke blir fi-
nansiert innenfor programmene eller
fri prosjektstøtte, kan få bevilgning fra
kvinnehelsesatsingen.
MARI KRISTINE NES
(Foto: Forskningsrådet)
«Det trengs forskjellig tilnærming i
alt fra diagnostisering til dosering.»
Må satse mer på kvinnehelse
– Det er forskjell på menn og kvinner, og
forskning på kvinners helse må oppgraderes,
mener professor.
NEDE FOR TELLING: Alvorlig svangerskaps-
kvalme rammer 0,5–2 prosent av alle gravide
og kan i verste fall være dødelig. Nå forskes det
aktivt på sykdommen med støtte fra Forsk-
ningsrådet. (FOTO: Shutterstock)
Bladet Forskning 01/2013
23
