3. Kunnskapsbasert næringsliv
– Målet om å stimulere til et mer kunnskaps-
basert og forskningsorientert næringsliv lig-
ger fast, konstaterer Hallén. – Konkret betyr
det at vi må satse i bredden gjennom å tilret-
telegge for mer forskning i næringslivet,
samtidig som vi må videreutvikle en solid
kunnskapsbase i UoH-sektoren og institut-
tene. Det må gjøres spissede satsinger innen-
for tematiske områder med stort innova-
sjonspotensial.
I dag er det svak forutsigbarhet med tanke
på hvor sterkt myndighetene vil satse. Næ-
ringslivets aktører kan mobiliseres på en
langt bedre måte gjennom et langtidsbud-
sjett der dimensjon og innretning av myndig-
hetenes egen innsats er helt tydelig, mener
Hallén.
4. Prioriterte tematiske områder
– Det trengs langsiktige rammer for satsin-
gen på de nasjonalt prioriterte områdene
som energi, klima, helse, velferd og utdan-
ning. De tematiske satsingsområdene gir
signaler til forskningsmiljøene om samfun-
nets forventninger når det gjelder bidrag til
å løse sentrale samfunnsutfordringer. Fler-
årige planer og økt forutsigbarhet vil gi helt
nye satsingsmuligheter for aktørene. Det vil
også sikre et bedre samspill mellom forsk-
ning, innovasjon og utdanning, understre-
ker Hallén, og gir et eksempel:
– Det var i lys av det nåværende ettårige
budsjettregimet at Klimaforliket fremsto
som så unikt. Det innebar en annen politisk
tenkning. Tallfestede budsjettmål ga forut-
sigbarhet til norsk miljø- og klimaforskning,
og både Forskningsrådet, forskningsaktøre-
ne og næringslivet kunne legge opp satsin-
gen deretter, forteller han.
Finnes fra før
– Alt i alt er det et åpenbart behov for økt
langsiktighet og forutsigbarhet i forsknings-
politikken. En langtidsplan på de områdene
hvor forutsigbarhet er særlig viktig, kan få
avgjørende betydning for innsatsen i det
norske forskningssystemet, sier Hallén.
– Spørsmålet om flerårige statsbudsjetter
er tidligere drøftet av et offentlig utvalg, for-
teller han. – Der ble det foreslått å knytte
flerårige budsjetter til større investerings-
prosjekter samt planer og stortingsmeldin-
ger. Det er etablert slike planer for både for-
svars- og transportsektoren både her i landet
og i Sverige. Men i vårt naboland er det i til-
legg etablert fireårige langtidsbudsjetter for
forskning, noe også kunnskapsministeren
har påpekt.
Vi bør nå følge etter svenskene. Det ville
være å ta et stort skritt innenfor gjeldende
budsjetteringsregime, og det ville skape et
helt nytt og lovende instrument i forsknings-
politikken, avslutter Hallén.
«Det er et åpenbart
behov for økt langsiktig
-
het og forutsigbarhet i
forskningspolitikken.»
Fire får Advanced
Grants for 2012
Fire forskere tilknyttet norske universiteter får
såkalt Advanced Grants frå European Research
Council (ERC) for 2012. De kan se fram til mel-
lom 15 og 20 millioner kroner over fem år fra EU
til sine forskningsprosjekter.
Andreas Kääb ved Universitetet i Oslo (UiO)
skal kartlegge og analysere endringene i
bremasser ved hjelp av måling med laser og
satellittradar. Kjetil Storesletten ved UiO vil
utvikle økonomiske modeller som kan beskrive
sentrale makroøkonomiske trender som går på
økende ulikhet og opphopning av kapital på få
hender. Barbara Bramanti ved UiO vil ved hjelp
av DNA-prøver og metoder fra klimatologi, øko-
logi og historie forsøke å avsløre hemmelighe-
tene bak Europas pester. Nikolai Østgaard ved
Universitetet i Bergen får midler til et romforsk-
ningsprosjekt, nærmere bestemt jakten på jor-
diske gammaglimt.
Nanokonferansen 2013
Hvordan kan nanomaterialer brukes til å løse
klima- og miljøutfordringene våre? Hva slags
muligheter ligger i teknologien? Hvordan skal vi
som forbrukere forholde oss til produkter med
nanomaterialer? Hva kan være risikoen ved bruk
av slike produkter? Det er noen av spørsmålene
som stilles når Klima- og forurensningsdirekto-
ratet (Klif) og Forskningsrådet ved programmet
NANO2021 arrangerer konferanse om nanotek-
nologi 18. mars. Konferansen er for næringsliv,
forskningsmiljøer, myndigheter, konsulenter og
miljøorganisasjoner. Påmeldingsfrist er 8. mars.
4,7 millioner til
blodsukkerovervåking
Høyt blodsukker hos sykehuspasienter gir økt
risiko for infeksjoner. Derfor kan det være livs-
viktig at blodsukkeret til enkelte pasienter
måles kontinuerlig. Selskapet Medxense i
Trondheim har nå fått nesten 4,7 millioner kro-
ner i verifiseringsmidler fra Forskningsrådet til å
teste en ny sensor. Medxense er etablert av fors-
kere ved NTNU, sammen med FORNY2020-
samarbeidspartneren NTNU Technology Trans-
fer. Medxense jobber nå med å utvikle sensoren,
som kan sørge for meget nøyaktig og kontinu-
erlig måling av blodsukkeret. Dette gjelder
dessuten ikke bare måling av diabetikere, men
av alle pasienter. Metoden kan redusere døde-
ligheten på intensivavdelinger, og korte ned
tiden pasienter behøver å være på intensivavde-
lingene.
Bladet Forskning 01/2013
5
