fra Lofoten
Maria Strømme mottok nylig den svenske kongens fortjenstmedalje
i gull. Den fikk hun blant annet for å ha funnet ut at en alge som griser
til fjæresteinene, kan revolusjonere batteriene våre.
SIW ELLEN JAKOBSEN
Det er rett før jul. Vinteren har tatt et solid
grep om Sverige når vi møter Maria Strøm-
me i Ångströmlaboratoriet i Uppsala. Hun
har hatt en travel høst. Nå gleder hun seg til
to uker juleferie hjemme i Lofoten, der hun
og mannen holder på å bygge hus. I Nord-
Norge venter maling og tapeter.
– Det har vært særdeles hyggelig å få så
mye oppmerksomhet om forskningen min
denne høsten.
I oktober ble hun den yngste (42) som
noensinne har fått en gullmedalje fra Kungli-
ga Ingenjörsvetenskapsakademien. Medaljen,
som skinte rundt halsen hennes da hun hadde
Daniel, prins av Sverige, til bords under mid-
dagen etter prisutdelingen, fikk hun «för
grundläggande och tillämpande forsknings-
insatser inom nanoteknologi och omfattande
entreprenörskap inom fysik och medicin».
Ser for seg anvendelsen
For Strømme går grunnforskningen og an-
vendelsen av den hånd i hånd.
– Jeg vil gjerne se for meg hvordan ting
kan brukes i praksis. Så tar jeg den tanken
med tilbake til laben for å jobbe med den på
grunnforskningsnivå. Men det kan gå andre
veien også. Når vi har en spesiell anvendelse
som vi jobber med på grunnforskningsnivå,
kan vi plutselig oppdage noe vi ikke så etter,
som kan bli til en ny anvendelse, på et helt
annet område.
Slik var det med algebatteriet.
Prosjektet forskningslederen har fått størst
oppmerksomhet for, startet da hun som
nydisputert fant ut at cellulosen i den grønne
algen
Cladophora
har helt spesielle kvaliteter.
Den har en veldig stor overflate, nesten 100
kvadratmeter per gram, og den har også en
høy krystallinitet.
Cladophora
er ellers mest
kjent for å grise ned strendene våre.
Strømme har i hele sin forskerkarriere
forsøkt å forstå bedre hvordan transport av
elektroner og ioner skjer på nanonivå. An-
vendelsene har først og fremst rettet seg
mot farmasøytisk og medisinsk forskning.
Cellulosen i algen kjente hun godt til fra far-
masøytisk forskning, der den ble undersøkt
som et bindemiddel i piller.
– Så gjorde vi en oppdagelse. Det var mu-
lig å belegge hver enkel nanofiber i
Cladopho-
ra-
cellulosen med en ledende polymer og
samtidig beholde den store overflaten hos
materialet! Da begynte tankene å spinne.
Med denne overflaten burde det være mulig
å transportere veldig mange ioner inn og ut
fra polymeren på kort tid. Kunne dette bru-
kes til å lage et helt nytt batteri?
Da nyheten ble sluppet om at forsker-
gruppen hadde ferdig en prototype av et bat-
teri, bestående av ledende polymerer, litt
saltvann og cellulose fra en alge – og at bat-
teriet kan lades på ti sekunder – ja, så ble det
umulig å jobbe på laboratoriet.
– Den første måneden etter at vi sendte
ut pressemeldingen, gjorde jeg 200 intervju-
er. Det var gøy med de 20 første …
Mer science enn fiction
Mange forskere drømmer om å være med på
noe som kan endre verden. For Maria Strøm-
me kan drømmen bli sann.
Batteriteknologien er den alternative en-
ergiens akilleshæl. Vi bruker batterier nær
sagt overalt, men sammenliknet med tekno-
logiutviklingen på andre områder har det
hendt fint lite siden Allesandro Volta lagde
det første batteriet for 213 år siden. At elbil-
motoren er tre ganger så effektiv som ben-
sinmotoren, hjelper lite når batteriet den
Bladet Forskning 01/2013
11
PORTRETTET
