ruller rundt med veier 300 kilo og raskt la-
des ut. Og når elbilproduksjon slipper ut
dobbelt så mye klimagasser som dieselbil-
produksjon, nettopp på grunn av det elen-
dige batteriet. Verden har et skrikende be-
hov for mer effektiv lagring av elektrisk
energi.
– Tenk å få være med på å skape en miljø-
vennlig energilagring. Det hadde vært fan-
tastisk!
Maria Strømme har flere ganger fått se at
grunnforskningen hennes er blitt til anvendt
forskning. Men hun vet også at ting tar tid.
Og at det er en risikosport hun bedriver.
– Vi vet fortsatt ikke om vi virkelig vil få
algebatteriet til å fungere for kommersiell
produksjon. Det er mange utfordringer som
først må løses. Holdbarhet og selvutladning
er to av dem. Det blir fort mye fiction når
journalister begynner å spinne videre på
egen hånd i forskningsnyheter, men vi fors-
kere må fortsatt forholde oss til science.
En god start i livet
Huset i Kabelvåg er derimot ikke lenger bare
en fiksjon. Etter noen år med forberedelser
skal det stå innflyttingsklart til sommeren.
Nå er utfordringen hvordan hun skal få tid
til å bruke det. Fritid er det ikke mye av i
Maria Strømmes liv. Arbeidet har hun med
seg overalt, selv på tredemøllen. Ethvert fri-
rom i timeplanen bruker hun der, når hun
ikke tar på seg joggesko eller spenner på seg
skiene. Hele kroppen hennes skriker nemlig
etter tempo og aktivitet. På grunn av en
ryggskade må Maria Strømme trene nesten
hver eneste dag.
– Men jeg lengter etter fjellene i Lofoten,
sier hun og ser utover mil på mil med flate
jorder rundt Uppsala.
Jeg håper også at jeg kan bruke Norge til
å konsentrere meg om å lese og skrive. Kon-
sentrasjonen er det ikke så lett å finne på
dette kontoret. Svenskene elsker møter!
I Svolvær bor fortsatt hennes far, den
pensjonerte kjernefysikeren. Som lektor
ved Svolvær videregående skole fikk han til
noe mange naturfaglærere (og fedre) sliter
med: Han inspirerte. Såpass mye at alle hans
tre døtre ble fysikere.
– Selv om pappa ikke var min fysikklæ-
rer, hadde jeg en utrolig fordel ved å kunne
spørre ham og få en mye bedre forklaring på
fagstoffet enn det mine lærere kunne gi. Jeg
fikk et forsprang som ga meg selvtillit. Når
barn får selvtillit, lærer de mer. Jeg forsøker
pappas metode på mine barn, til lærernes
store fortvilelse. Det er sikkert litt slitsomt
for lærerne når ungene svarer læreren: «Ja,
men mamma sier at det ikke er sånn …»
Etter vitnemål fra Svolvær videregående
(med Norges beste avgangsprøve i matema-
tikk og fysikk) tenkte Maria Strømme et lite
øyeblikk på helt andre ting enn fag. Hun for-
elsket seg hodestups i en svenske og ble med
ham til Sverige. I dag er denne svensken for
lengst «preskribert», som hun uttrykker det,
men Uppsala har hun holdt på. Der ble hun
først sivilingeniør i teknisk fysikk og tok
deretter en doktorgrad i faste stoffers fysikk.
Der fant hun også sin nye mann, som hun
har tre barn med.
Uppsala har også vist å sette pris på hen-
ne. Like før vi møter Maria Strømme, har
byen hedret henne med en fortjenstmedalje.
Denne medaljen fikk hun for sitt arbeid
med å gjøre nanoforskning tilgjengelig for
allmennheten.
– Jeg føler det som min samfunnsplikt å
delta i offentligheten, sier forskeren, som til
og med har sittet i stolen hos Skavlan en fre-
dag kveld for å snakke om nanoforskning.
Tverrvitenskapelig verktøykasse
Etter forskeropphold i Polen og USA startet
Maria Strømme 28 år gammel sin egen fors-
kergruppe ved Ångströmlaboratoriet.
– Mitt mål den gangen var å forene fysikk
og materialvitenskap til nyutvikling innen-
for farmasi.
Noen år senere ble det utlyst et professo-
rat i nanoteknologi ved Uppsala universitet.
Som 33-åring ble hun Sveriges yngste profes-
sor i et teknisk fag.
Etter hvert har forskergruppen vokst, og
teller nå 25 personer med ulike vitenskape-
lige spesialiteter. For det viste seg raskt at det
ikke bare var innenfor farmasi at det var in-
teressant å benytte materialvitenskapverk-
tøyene på nanonivå.
I dag er nanoteknologien en tverrviten-
skapelig verktøykasse. Strømmes forsker-
gruppe har blant annet utviklet nye anti-
bakterielle overflater for implantater som
erstatter skadde kroppsdeler. Dagen før vi
besøkte henne, hadde hun sendt patentsøk-
nad på «noe som kan bli stort» industrielt.
Går den igjennom, blir det hennes 28. patent.
Vi kan ikke bli verdensledende
Det er blitt svenske av Maria Strømme etter
23 år hos söta bror, selv om hun snakker
nordnorsk så godt hun kan under dette in-
tervjuet. – Jeg sliter med norsken når jeg
kommer inn på fag. Da er det bare de svens-
ke begrepene jeg kan. Nå er jeg utrolig glad
for at jeg har fått flere faglige relasjoner til
Norge. Etter at jeg kom inn i programstyret
til NANO2021 i Forskningsrådet, er norsken
min blitt bedre.
Tidligere har Strømme blant annet job-
bet for Det Strategiske Forskningsråd i Dan-
mark, Finnano i Finland og Stiftelsen för
Miljöstrategisk Forskning i Sverige.
– Jeg føler at jeg har et ganske bra over-
blikk over hvordan systemene for forsk-
ningsfinansiering ser ut i Skandinavia. Det
er spennende å sammenlikne, og jeg ser
klare forskjeller. Norge skiller seg mest ut,
mener hun og fyrer løs mot hjemlandet:
– Jeg mener at det norske tildelingssyste-
met, hvor hvert departement leverer en pen-
gesekk med hver sine ønskemål til ett en-
kelt forskningsråd, er problematisk. Når de
ulike departementenes prioriteringer spri-
ker så mye, kan ikke Norge bli verdensle-
dende innenfor forskning. Sverige og Dan-
mark er jo rent objektivt mer framgangsrike
forskningsnasjoner enn Norge. Jeg tror be-
vilgningssystemet er litt av årsaken til det.
Norge har likevel gode muligheter for å
bli stor innenfor nanoforskning, mener
Strømme.
– Denne forskningen koster penger, noe
Norge har. Selv om forskningsmiljøene er
små sammenliknet med i Sverige og Dan-
mark, har Norge dessuten gode miljøer, og
det satses mye på infrastruktur. I tillegg har
man med programmet NANO2021 tatt et
større grep om denne forskningen enn nabo-
Bladet Forskning 01/2013
12
PORTRETTET
«Den første måneden etter at vi sendte ut
pressemeldingen, gjorde jeg 200 intervjuer.»
«Det blir fort mye fiction, men vi forskere må
fortsatt forholde oss til science.»
