Savner reell sammenlikning
Foto: Arne B. Langleite
Forskningsdagene
2013 er blå
Det åpner for et bredt spekter av aktiviteter og
temaer når Forskningsdagene 2013 har valgt
«hav og vann» som tema.Vann, selve grunn-
laget for alt liv, dekker 70 prosent av jordens
overflate og berører oss på mange vis. Forsk-
ningsdagene 2013 går av stabelen fra 18. til 30.
september. Innholdet i festivalen vil kunne
spenne fra spørsmål om hva som finnes i hav-
dypene, bygging av raske båter til produkt-
utvikling av sjømat og kvaliteten på drikkevann.
Temaet gir også mulighet til å skape ekstra
oppmerksomhet om forskningspolitisk sent-
rale temaer som helse og velferd, klimautford-
ringer, fornybar energi og petroleum.
Konkurransen
Unge Forskere 2013
Konkurransen Unge Forskere arrangeres av
Forskningsrådets tiltak Proscientia. Målet er å
øke interessen for forskning og vitenskap
blant elever i ungdomsskolen, videregående
skole og første året deretter (12–21 år). I år er
Kulturhistorisk museum ved Universitetet i
Oslo vertskap, og finalen foregår i Historisk
museum i Oslo fredag 19. april. Elevene hadde
frist 15. februar med å sende inn forsknings-
prosjektene sine.
Årets
Nysgjerrigper 2013
Hvert år arrangerer Nysgjerrigper konkurran-
sen Årets Nysgjerrigper der alle elever i barne-
skolen kan delta. Klassenes forskningsrappor-
ter må være sendt inn senest 1. mai. Finalen er
i juni. Nysgjerrigper er Forskningsrådets sat-
sing for elever og lærere i barneskolen (6–13
år). Målet er å stimulere til undring og spørre-
lyst hos barn og unge, og vise at forskning er
gøy.Vinnerne av Årets Nysgjerrigper 2012 fors-
ket på hvorfor noen er hårsåre. Hele klassen
fikk reise til Tromsø, der prisutdelingen ble
holdt på Nordnorsk vitensenter.
KRONIKK
Av Anders Hanneborg, direktør,
Divisjon for vitenskap, Forskningsrådet
Hiis Hauge gir oss råd vi vil reflektere nær-
mere over, for eksempel når det gjelder tette-
re oppfølging av SFF-ene. Han beskriver den
danske ordningen, og fremholder at denne er
bedre enn den norske. Beskrivelsen av den
norske ordningen er utelatt, og mangelen på
reell sammenlikning etterlater et galt inn-
trykk av flere sider ved den norske SFF-proses-
sen. Dette vil vi nyansere.
Sakkyndige i den norske prosessen bes
ikke
om å kvotere fag, geografi eller kjønn. I tillegg
til vitenskapelig kvalitet vurderes forhold som
nasjonalt og internasjonalt samarbeid, etikk,
miljøkonsekvenser og rekruttering, og ikke
minst: merverdien ved å organisere forsk-
ningen i et senter. Dette er ikke «politisk kor-
rekt synsing», men høyst relevante parametere
i god forvalting av offentlige forskningsmidler.
Å motta bevilgninger i 100-millionersklas-
sen gir store virkninger på institusjonenes
satsing på forskning og interne ressurspriori-
teringer. En ren nedenfra-og-opp-ordning er
lite forenlig med de stadig sterkere forvent-
ningene universitetene møter om større vekt
på strategisk ledelse. En forankring av søkna-
dene i institusjonens ledelse synes rimelig.
I Danmark foretas den første silingen av
søknader av et styre på ni personer, uten noen
ekspertvurdering forut. Vi vet at søkernes al-
ler største bekymring er at deres søknad sjal-
tes ut av nettopp et slikt forum, uten spiss-
kompetanse på deres fagfelt. Vi har valgt å la
eksperter vurdere alle søknader først, gitt sø-
ker mulighet til å kommentere denne, for så
å la tre bredere sammensatte fagkomiteer
bestemme finalistene.
Og for ordens skyld: Alle våre fageksperter,
medlemmene i de tre fagkomiteene og i den
internasjonale vitenskapelige komiteen som
foretar den siste rangeringen av søknadene,
er utenlandske.
Av Prof. Curt Rice, ph.d., prorektor for forskning
og utviklingsarbeid, Universitetet i Tromsø
Jeg beklager at professor Ernst Håkon Jahr
nok en gang tar mine uttalelser om det
språkvitenskapelige miljøet ved Universite-
tet i Tromsø ille opp. Han tolker uttalelsene
mine i
Aftenposten
og
Bladet Forskning
vel
bokstavelig, og anerkjenner ikke de end-
ringene som UiTs SFF innenfor lingvistikk
(CASTL) har medført.
Forskningsledelse er nå på agendaen på
en helt annen måte enn tidligere. Det betyr
selvsagt ikke at det ikke var ledelse før, men
at denne ledelsen utføres annerledes nå.
CASTL fikk opprettet en forskerskole der
ph.d.-studentene tar flere kurs enn normalt
ved andre læresteder i Norge. Vi har jobbet
mye med å skape et formalisert miljø for
disse studentene i form av en «kullfølelse».
Dette er nytt i Norge (jf. Trond Berg Eriksen
i
Klassekampen
11.12.12). Forskerskoler og å
ta med seg studenter på konferanser er to
vidt forskjellige ting.
SFF-ordningen har bidratt til større bruk
av forskningsgrupper, og dette har igjen
understreket et tydelig behov for å tenke
nytt omkring hvordan vi utøver vårt dagli-
ge arbeid i humaniora. Dette understreket
også senterleder for Senter for middelal-
derstudier ved UiB, Sverre Bagge, i
Nytt
Norsk Tidsskrift
nylig.
Det er ingen tvil om at Ernst Håkon Jahr
har betydd mye for UiTs språkvitenskapeli-
ge miljø. Jahr og hans miljø gjorde veldig
mye bra – noe som jeg aldri hadde tenkt å
så tvil om – og dette var selvfølgelig med på
å sette språkforskerne i Tromsø på det in-
ternasjonale kartet. CASTL har bidratt til at
dette har utviklet seg videre på 2000-tallet,
og har medført viktige endringer i måten vi
driver forskning og utdanning på.
Forskningsrådets svar på kronikk s. 24
Svar på debattinnlegg s. 25
CASTL og forskningsledelse
Bladet Forskning 01/2013
26
DEBATT
