SFF-ordningen kan forbedres!
Av Eivind Hiis Hauge, fysiker,
rektor ved NTNU 2002–2005
Forrige nummer av
Bladet Forskning
(nr. 4/12) var viet
resultatene til de første 13 sentrene for fremragende
forskning (SFF), som nå avsluttes. Det er ingen tvil om
at denne ordningen har gitt norsk forskning et løft.
Nye 13 sentre er nettopp utpekt, og det er all grunn til
hjertelig å gratulere vinnerne!
Men all denne velbegrunnede selvtilfredsheten er
samtidig en anledning for Forskningsrådet til å gå i
tenkeboksen: Er filosofien bak SFF-ordningen tydelig
nok, er omfanget riktig, er håndteringen optimal?
Danmarks Grundforskningsfond (DG) har i 20 år hatt
som helt dominerende oppgave å peke ut og drifte de
danske SFF-ene. Som styremedlem de siste tre årene
er jeg imponert over hva danskene har fått til, og
hvordan SFF-ordningen drives. Vårt forskningsråd har
atskillig å lære.
1 Filosofi:
Utvelgelsen bør ensidig tuftes på forsk-
ningskvalitet og forskningsledelse, på mulighetene
for vitenskapelige gjennombrudd. Ingen kvotering,
hverken på fag, geografi eller kjønn! Når sakkyndige
i den norske prosessen bes om å karaktersette side-
ordnede poenger som smaker av politisk korrekt
synsing, forkludres kvalitetsfokus. Det er illustre-
rende at ingen grupper fra basisfagene matema-
tikk, fysikk, kjemi var blant de 29 finalistene i den-
ne runden, til tross for at noen av dem fikk toppskår
på forskningskvalitet.
I Danmark er SFF-ordningen (alle fagfelt er med,
fra humaniora til teknisk grunnforskning) rendyr-
ket som en kraftfull nedenfra-og-opp-ordning. Sø-
kerne trenger ikke engang støtte fra egen institu-
sjon i første runde. At
finalistene
får begeistret støtte,
er som en måtte vente. Derved blir også SFF-ordnin-
gen et nedenfra-og-opp-korrektiv til institusjonenes
forskningsstrategi.
2 Omfang:
Norge har 21 SFF-er, Danmark 44, med en
total finansiering på 400 millioner danske kroner
per år (inklusiv 44 prosent overhead). Når Danmark
gjør det oppsiktsvekkende godt på alle forsk-
ningsindikatorer de senere årene, er SFF-ene en sen-
tral del av forklaringen. Med så mange SFF-er kan
Danmark lyse ut nye hvert andre eller tredje år. I
Norge er intervallet fem år, drepende lenge med
tanke på forskningens dynamikk.
3 Håndtering:
DG har en liten administrasjon (3–4
prosent administrasjonsutgifter) og et styre på ni
medlemmer, rundt halvparten (fem eller fire) ut-
lendinger. Det siste er viktig: Danmark er også et
lite land, og styrets uavhengighet er grunnleggen-
de. I siste utlysning kom det inn 198 kortfattede
søknader. Styret, som består av erfarne ringrever
fra helt forskjellige fagfelt, plukket ut 27 finalister.
Dette skjedde i et todagers diskusjonsmøte, etter at
hvert styremedlem selv hadde vurdert alle søk-
nader med en foreløpig karakter. Først i finale-
runden ble utvidede søknader sendt til tre interna-
sjonale sakkyndige per søknad. Med bakgrunn i
deres uttalelser (som søkerne kunne kommentere
skriftlig) samt et halvtimes intervju med hver søk-
er ble de 11 vinnerne plukket ut. Prosessen fra førs-
te søknadsfrist til utpeking av nye sentre tok ti
måneder.
Vår primære bekymring som styre er selvsagt:
Har vi utestengt søkere som burde sluppet til blant
finalistene? Ved tvil tok vi heller med en ekstra,
men allikevel? Ingen utvelgelsesprosedyre er per-
fekt, men den danske har definitivt noe for seg: Pro-
sessen tar halve tiden av den norske, og fokus er
uforstyrret på forskningskvalitet. Det er heller in-
gen tvil om hvem som har ansvaret: styret og styret
alene. Sentrene finansieres for 6 + 4 år, med en midt-
veisevaluering som erfaringsmessig fører til at drøyt
80 prosent blir forlenget. Ingen sentre kan finansi-
eres utover ti år, men rundt 70 prosent lever videre
med annen finansiering.
Oppfølgingen av sentrene er forbilledlig: Hvert
år får hvert eneste SFF-senter besøk av fondet (dvs.
direktøren, styrelederen, et eller to av de øvrige
styremedlemmene, samt en sekretær). Rapport fra
hvert slikt besøk blir behandlet i det påfølgende
styremøtet. Eventuell oppfølging ved direktøren.
Selv om de besøkende ikke kan bidra med spesifikt
faglige råd, er erfaringene entydige: Denne tette
oppfølgingen er viktig, både for sentrene og for
fondet.
4 Min konklusjon:
Opprett et eget styre for den
norske SFF-ordningen med halvparten utlendinger.
Gi det en langsiktig økonomisk ramme, omtrent
den dobbelte av dagens. Deleger ansvaret entydig
til dette styret, og evaluer ordningen etter snaut ti
år. Uten forkleinelse for noen av de norske SFF-ene:
Forskningsrådet kan lære av dansk suksess!
Forskningsrådet har mye å lære av den danske SFF-ordningen,
skriver kronikkforfatteren.
Se svar fra Forskningsrådet på side 26.
KRONIKK
SKRIV KORT – grensen er
på rundt 4000 tegn/600
ord eller to maskin-
skrevne sider med
dobbel linjeavstand.
Bladet Forskning 01/2013
24
