SKRIV KORT – grensen er på rundt 4000 tegn/
600 ord eller to maskinskrevne sider med
dobbel linjeavstand.
«Ikke bare var det en klar
ledelse, vi organiserte alle
språkviterne i et nært miljø
med mange fruktbare
møteplasser.»
Faglig tyngde før SFF
Av Ernst Håkon Jahr, dekan, professor ved Universi-
tetet i Agder, og ved Universitetet i Tromsø 1976–98
I
Bladet Forskning
nr. 4/12 omtales forskjellige
Sentre for fremragende forskning (SFF) rundt
om i landet. Et av sentrene som blir omtalt,
er det språkvitenskapelige CASTL (Center for
Advanced Study in Theoretical Linguistics)
ved Universitetet i Tromsø (UiT). Den første
lederen for sentret, nå prorektor, Curt Rice,
uttaler i bladet følgende om det språkviten-
skapelige miljøet ved UiT den gangen han
kom til Tromsø midt på 90-tallet:
«Den gongen hadde vi kvart vårt vesle
kontor der vi sat og tenkte djupe tankar om
vårt eige, individuelle forskingsprosjekt. Vi
visste knapt kva kollegaene våre jobba med.
Vitskapleg leiing var nærmast ikkje-eksis-
terande.»
Også tidligere har Curt Rice kommet
med slike feilaktige påstander om miljøet
ved UiT før CASTL, nemlig i Aftenposten
14.11.07, da CASTL hadde vært i drift i fem
år. I Aftenposten skrev han bl.a. dette:
«For fem år siden hadde Universitetet i
Tromsø et lite miljø med språkforskere fra
noen få land (…) For fem år siden publiserte
vi lite av forskningsresultatene våre inter-
nasjonalt.»
Da Rice skrev dette i Aftenposten, sendte
jeg ham en e-post der jeg påpekte at det han
påsto, langt fra var tilfellet. Rice skrev da til-
bake til meg at han forsto at det han hadde
skrevet i Aftenposten, var galt, og han
beklaget det hele så mye. Nå har han imidler-
tid henfalt til gamle synder, som vi altså kan
lese i siste nummer av
Bladet Forskning
(s. 27).
Satt på kartet
Jeg må si jeg tar beskrivelsen han gir av et
nærmest ikke-eksisterende miljø og mang-
lende ledelse innenfor språkvitenskap ved
UiT før CASTL, ganske fornærmende opp, et-
tersom jeg selv var en av lederne i miljøet
ved UiT lenge før CASTL var påtenkt. I mot-
setning til det Curt Rice hevder, ble UiT
gjennom 80- og 90-årene satt ettertrykkelig
på kartet innenfor internasjonal språkviten-
skap. Ikke bare var det en klar ledelse, vi
organiserte alle språkviterne, cirka 30 i tal-
let, i et nært miljø med mange gode og
fruktbare møteplasser.
Et arbeidsskrift,
Nordlyd
, som vi begynte å
gi ut allerede i 1979, var på den tida det
språkvitenskapelige tidsskriftet fra Norden
som ble spredt mest i verden. Der kunne
imidlertid bare forskere med tilknytning til
UiT publisere, ettersom vi definerte det som
et «working paper». Som redaktør fikk jeg
likevel henvendelser fra hele verden om and-
re også kunne publisere der, men vi holdt
fast ved at bare arbeider med UiT-relevans
kom med. Vi starta også (1980) en egen bok-
serie,
Tromsø-studier i språkvitenskap
, som fram
til 2005 kom med 24 bind. Vi starta en språk-
vitenskapelig forening, vi arrangerte årlige
konferanser med de fremste språkforskerne
i verden, vi deltok og publiserte internasjo-
nalt, og miljøet hadde flere store prosjekter
finansiert av Forskningsrådet.
Fra miljøet i Tromsø ble
Norsk Lingvistisk
Tidsskrift
starta i 1983, seinere også
Internatio-
nal Journal of Applied Linguistics
, som i dag gis
ut av forlaget Blackwell i Oxford. Som første
miljø i landet begynte vi å ta med oss stu-
denter på språkvitenskapelige konferanser,
der de med god veiledning kunne presente-
re sine første arbeider. De andre universite-
tene fulgte snart etter. I dag er det nærmest
tatt som en selvfølge at studenter er med,
men det begynte ved UiT.
Pris for fremragende forskning
Det språkvitenskapelige miljøet i Tromsø
mottok i 1990 – som en følge av alt dette –
NAVFs pris (2,5 millioner kroner) for fremra-
gende forskning. Det var våre internasjonale
nettverk, vår internasjonale deltakelse, in-
ternasjonale publikasjoner og, ikke minst,
alle internasjonale referanser til våre arbei-
der og publikasjoner, som da gjorde utslaget
– i konkurranse den gangen med tilsvarende
språkvitenskapelige miljøer ved UiO og ved
NTNU. I de fem åra som fulgte, ble NAVF-
prisen brukt til ytterligere å stimulere mil-
jøet, bl.a. begynte vi med to årlige foreles-
ningsserier,
Alf Sommerfelt lecture on language
and society
og
Knut Bergsland lecture in general
linguistics
, og da med de fremste internasjo-
nale forskerne på feltet som foredragshol-
dere. UiT var virkelig på kartet innenfor in-
ternasjonal språkvitenskap i de åra.
Det er derfor med god grunn vi må spørre
hvorfor prorektor ved UiT nå gjentar sin
nedsettende beskrivelse av det språkviten-
skapelige miljøet ved universitetet i tida før
CASTL? Ser han ikke at uten den forhistorien
jeg her bare har kunnet gi et riss av, ville
CASTL aldri blitt gitt til UiT? Tror han at
Forskningsrådet ville gitt UiT et SFF i
språkvitenskap hvis forholdene før senteret
hadde vært slik han prøver å beskrive det?
Det ville jo i tilfelle vært fullstendig uans-
varlig av Forskningsrådet. Så det er tvert
imot. Det at det på forhånd var etablert et
fremragende språkvitenskapelig miljø ved
UiT, gjorde det mulig for Forskningsrådet å
si ja til søknaden om CASTL. Det å skrive en
søknad som får høyeste karakter av inter-
nasjonale eksperter, er slett ikke nok til å få
et SFF, det vet vi alt om her ved UiA. Det bør
derfor være mulig også for Curt Rice å
beskrive CASTL uten å framsette direkte
feilaktige påstander om dem som la et viktig
grunnlag for at han og andre har kunnet
nyte godt av et SFF i ti år.
«Det at det på forhånd var
etablert et fremragende
språkvitenskapelig miljø
ved UiT, gjorde det mulig
for Forskningsrådet å si ja til
søknaden om CASTL.»
Se svar på debattinnlegget på side 26.
Bladet Forskning 01/2013
25
DEBATT
