7 / 88
3
Da Christies i New York solgte maleriet «Salvator Mundi» - malt av
Leonardo Da Vinci rundt 1500 – for hele 400 millioner dollar (ca. 3,7
milliarder kroner) ble dette det dyreste maleriet som noensinne er solgt
på auksjon. Samtidig fikk man gjennom verdenspressen en rekke uvanlig
detaljerte artikler om spørsmål og problemstillinger som hører til blant
den daglige virksomheten hos et auksjonshus. Var maleriet opprinnelig
virkelig malt av Leonardo? Her var det stor uenighet. Og var det uansett
mulig å si at dette i dag kunne kalles en ekte Leonardo enn så lenge
maleriet var så omfattende restaurert at konserveringsrapporten var på
størrelse med en kort roman? Her var også mange i tvil. Likevel lyktes
Christies med salget, og «den siste Leonardo» på private hender ble
historiens dyreste kunstverk på auksjon. Vi ser dermed at taket for hva
slags prisnivå kunstmarkedet kan være villig til å håndtere er høyere enn
noen kunne trodd. Men det skulle en Leonardo til. Og mye kommer
fremdeles til å skrives om hvordan salget ble gjennomført vel så mye ved
hjelp av et velsmurt, globalt PR-maskineri som ved bruk av tradisjonelle
virkemidler innen kunstekspertise.
Med ekspertisen i sentrum gjennomførte Blomqvist 14. november en av
de mest vellykkede auksjonene på lang tid. Ikke bare var budkampene
mange; det totale salget lå prosentvis høyt og prisnivåene var gode. Ikke
minst fikk vi det første norske auksjonstilslaget over en million kroner på
lang tid. Her var det selvfølgelig snakk om Edvard Munch, og et sjeldent
svart-hvitt eksemplar av «Vampyr». Vi ser på den ene siden at kunst-
markedet på det høyeste prisnivået er sterkest for de mest kjente
verkene av de største kunstnerne. Samtidig er det svært gledelig å se
at et verk som Axel Enders vintermotiv gikk for hele kr 200 000, godt
over dobbel verdivurdering. Pendelen svinger og og interessen er igjen
voksende for kunstnere fra norsk gullalder, en kategori som man må
kunne være ærlig på har vært nede i noe av et prismessig dalføre de siste
årene. Årsaken kan være at interiørtrender skifter og enkle, minimalistiske,
skandinaviske stiluttrykk over lengre tid har vært i tiden. Dette er nå i
endring. Kan hende bidrar også tendensene til generell samfunns-
økonomisk usikkerhet, med boligprisene som fremste markør, til at
mange søker seg tilbake til de over tid mer veletablerte og sikre kortene
innen norsk kunsthistorie.
Samtidig ser vi at norsk design er i sterk medvind internasjonalt,
eksempelvis med årets store relansering av Carl Hansens klassiske stol
CH23. Internasjonal promotering av norsk kunst og design står dessuten
sentralt i den norske kulturpolitikken for øyeblikket, ikke minst ved
øremerkingen av midler som gir norske gallerier og visningssteder
muligheten til å reise ut til design- og kunstmesser i utlandet. Vi ser med
dette en tydelig tendens til at finansiering av norsk kultur er i ferd med
å skifte fra et ensidig fokus på kunstnerne, deres interesseorganisasjoner
og stipendordninger, til en bredere og mer gjennomført forståelse for
kunstmarkedet og kulturøkonomien som helhet. Dette er en utvikling
Blomqvist ønsker velkommen. Når det er sagt er det viktig at denne poli-
tikken ikke mister fagmiljøenes kvalitetsbegreper av syne. Når norsk kunst
skal lanseres internasjonalt, i et kvalitetsorientert nådeløst miljø, blir det
enda viktigere enn før at vi oppfyller den standarden som forventes. Her
er det viktig at også kulturpolitikerne husker at kunst er et fag hvor det
finnes ekspertise og at ikke alt er flytende, relativistisk likeverdig «smak».
Til slutt er det en glede å presentere katalogens utvalg billedkunst.
Høydepunktet er det fantastiske arbeidet «Gud Fader II» av Rolf Nesch,
et hovedverk innen kunstnerens produksjon og et eksempel på hans
uovertrufne teknikk med fargemetalltrykk.
Vi ønsker velkommen til årets siste auksjon!
OPPSVING I AUKSJONSMARKEDET
ANNA T. HAMMER
Daglig leder
Blomqvist Kunsthandel