7 / 90
I følge de seneste tallene fra Bildende Kunstneres Hjelpefond, som forvalter
«5 %-avgiften» på kunstsalg, er salg av kunst i førstehåndsmarkedet i sterk
vekst- mens annenhåndsmarkedet står relativt sett ganske stille. Denne
statistikken er interessant, ikke bare fordi vi i Blomqvist Kunsthandel, som det
ledende auksjonshuset i Norge, er avhengig av at også annenhåndsmarke-
det for kunst er robust. Det er også verdt å stille noen spørsmål rundt
hvordan det vil kunne påvirke kunstmarkedet dersom denne utviklingen
fortsetter.
På generelt grunnlag vil vi si at prisene på kunst selvsagt alltid er avhengig
av markedet, selv om det er litt forskjell på første og annenhåndsmarkedet.
Er kunstneren etterspurt, vil prisene avspeile dette. Annenhåndsmarkedet,
særlig auksjonsmarkedet, vil imidlertid alltid være noe ustabilt ettersom det
til dels sterkt korrelerer med samfunnets øvrige økonomiske tilstand, mens
prissettingen i førstehåndsmarkedet mer eller mindre ikke lar seg påvirke av
økonomien. Prisene i førstehåndsmarkedet går nemlig aldri ned; i perioder
med dårligere forhold gis det heller større rabatter, eller så selger man sim-
pelthen til kunder som ikke gis tilgang til verk når det er gode tider.
Fra det internasjonale kunstmarkedet vet vi at de store galleriene, som
representerer anerkjente samtidskunstnere og ofte har tette bånd til viktige
samlere og innkjøpskomiteer, også representerer «estates» etter historisk
viktige kunstnere, og at de i tillegg formidler private salg på vegne av private
klienter.
Det kan være mange grunner til at eiere av sjeldne og kostbare kunstverk
ikke ønsker at disse omsettes ute på det åpne markedet. Man ønsker diskre-
sjon, man kan ønske å beskytte markedet til kunstnere man samler, både
mot for høye eller for lave priser. Med samtidskunstnere kan det for mange
samlere være viktig å holde seg inne med kunstnerens gallerier eller kunst-
neren selv. I enkelte tilfeller forventer man kanskje å kunne oppnå bedre pris
utenfor det man oppfatter som auksjonsmarkedets uforutsigbarhet. Man vet
lite om hvorvidt denne typen salg er utbredt i Norge.
Ett viktig spørsmål er derfor hvorvidt det som eventuelt måtte finnes av
underhånden salg gjennom de private galleriene i Norge overhodet
registreres av BKH. Ettersom kunstmarkedet er såpass lite regulert som det
er, finnes det ingen mekanismer som ville kunne plukke opp salg mellom
private. Det finnes derfor god mulighet til å unngå kunstavgiften når kunst
omsettes privat, også selv om et galleri eller en kunsthandler skulle være
involvert i transaksjonen. Det kan dessuten stilles spørsmål ved hvorvidt et
salg via tjenster som for eksempel
Finn.nokan kalles «privat».
I auksjonsmarkedet er det full åpenhet. Verdivurderingene ligger tilgjengelig
for alle som er interessert, og tilslagssummene publiseres i etterkant. Dette
skaper et oversiktlig og transparent system hvor alle involverte kan føle seg
trygge, både på at prisen er i samråd med markedets vurdering og på at
lover og regler følges. Ikke minst er det slik at den oppmerksomheten for
eksempel Blomqvists auksjoner vies i det norske kunstfeltet bidrar til at vi
som forvaltere av kunstfaglig og kunsthistorisk ekspertise hele tiden må være
skjerpet. Dersom vi skulle komme i skade for å legge ut noe for salg hvor
det skulle vise seg å være grunn til å tvile på kunstverkets autentisitet, så
ville vi høre om det umiddelbart. Folk følger nøye med, og dette er vi både
avhengig av og takknemlige for.
Til årets siste auksjon har vi en rekke spennende kunstverk. Også denne
gang ser vi eksempler på hvordan kunstmarkedets priser reguleres over tid:
noe går opp i verdi, og annet går ned. Harald Sohlbergs ”Vinternatt i fjellene”
– fra 1917 – har så godt som doblet seg i verdi de siste ti årene, mens prisene
på for eksempel Christian Skredsvigs malerier har beveget seg i motsatt
retning siden 2007. Dette betyr selvfølgelig ikke at Skredsvig er en mindre
viktig kunstner i dag; det betyr simpelthen at i dagens marked er Sohlberg
mer etterspurt.
Det eneste som er sikkert er at det finnes få konstante verdier i kunstmarke-
det: noe også det seneste store salget av Edvard Munch viser oss. Maleriet
”Pikene på broen” (1902) ble solgt i New York for 54 millioner dollar. I 2008
ble det samme maleriet solgt for 31 millioner dollar, og før det igjen for 8
millioner dollar i 1996. Enkelte sjeldenheter er kanskje i en evig vekst, men for
det aller meste i kunstmarkedet kan vi regne med at det vil være svingninger
over tid. Hos Blomqvist kan man følge disse, slik at det til enhver tid er mulig
å gjøre både gode kjøp og gode salg.
Til sist er det verdt å nevne at vår siste auksjon i november viste svært gode
resultater. Det er også interessant at seksjonen «Mestere på papir» stod for
en større del av omsetningen enn auksjonens skulpturer og malerier.
Vi gleder oss til å vise frem kunstverkene til årets siste auksjon - med
spredning fra samtidskunst til klassisk: fra Edvard Munch til Bjarne Melgaard.
Velkommen til visning og auksjon!
Vennlig hilsen
KUNSTKONJUNKTURER PÅ KRYSSENDE KURS
ANNA T. HAMMER
Daglig leder
Blomqvist Kunsthandel